Aasmund Olavsson Vinje kom fra Vinje i Telemark. Han ble en av landets store diktere på landsmålet Ivar Aasen hadde grunnlagt. Tilknytningen til Kongsvinger var sterk. Vennen Daniel Schiøtz bodde her, og halvbroren Olaf Vinje kjøpte gården Kabberud i 1866. Da kona døde i barselseng var det hit han trakk med sønnen Olav. «Det er eit av dei fagraste utsyn i landet å standa på Kongsvinger Festning og sjå ned i dalen med gardar på både sidor ut, og opp draga seg fram i mjuke slengingar alt frå ei god mil opp i Brandval og ned framom Kongsvinger i stridare straumar inn under den gilde bru som er bygd der i dei seinare år, og so ned igjenom Vinger mot søre Odalen.«, skrev dikteren og forfatteren Aasmund Olavsson Vinjes (1818-1870) i boka «Ferdaminni fraa Sumaren 1860«. August året før hadde Vinje reist fra Kristiania for å se kroningen av kong Carl XV i Trondheim. Ferden gikk blant annet gjennom Odalen til Kongsvinger og videre gjennom Eidskog til Charlottenberg, før han reiste tilbake over Solør på vei nordover. Før han dro ble han bedt på fest. Vinje var kjent for å være et festmenneske, og 10. juli 1860 traff han blant annet nå doktor Daniel Schiøtz, advokatfullmektig Jonas Lie og kommandant Fredrik Daniel Werenskiold, faren til Erik Werenskiold. Erik var da fem år gammel.
Sommeren 1894 tilbrakte maleren Gerhard Munthe tre måneder i Kongsvinger. Resultatet ble rundt 15 bilder med motiver fra blant annet festningen og Øvrebyen. Munthe hadde møtt Erik Werenskiold i München og hadde fått anbefalt byen fra både ham og Sigbjørn Obstfelder. Selv om Munthe ikke trivdes nevneverdig, har vi fått flere flotte tidsbilder fra oppholdet hans.
Hans Gude (1825-1903) er mest kjent for sine nasjonalromantiske landskapsmalerier, som «Brudeferden i Hardanger». Bildet – et av landets absolutte kunstikoner – malte han sammen med Adolph Tidemand, samme mann som anbefalte den unge Erik Werenskiold å bli maler. Egentlig skulle Betzy Anker, datter av kommandant Erik Anker, og Hans Gude feiret bryllup på Kongsvinger Festning, men dette ble aldri noe av. Betzy tilbrakte derimot flere somre på festningen. Hans Gudes bror Julius var distriktslege på Kongsvinger, og Gude var på besøk her da broren ble syk og døde i 1887.
Møte på festningen
Rolf Jacobsen og Hans Børli – to av våre fremste forfattere i etterkrigstiden – møttes på Kongsvinger Festning i mai 1945. Det var ikke det første gang de to kjempene traff hverandre, selv om dette møtet neppe var hjertelig. Jacobsen hadde i løpet av krigen vært fødselshjelperen for dikteren Børli, men nå satt han internert for landssvik.
Rolf Jacobsen (1907-1994) debuterte med «Jord og Jern» i 1933. To år senere kom «Vrimmel». Etter krigen ble han dømt til 460 dagers tvangsarbeid. Etter endt soning var det ikke enkelt å få jobb for en tidligere NS-sympatisør, og i 1949 begynte Jacobsen i en bokhandel på Hamar. To år senere kom hans tredje diktsamling, «Fjerntog», før det store gjennombruddet kom med «Hemmelig liv» i 1954.
Akkurat som med Knut Hamsun skulle det gå mange år etter krigen før Jacobsen igjen ble hentet inn i det gode selskap. Dikteren ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for «Nattåpent» i 1986. I dag er han oversatt til over 20 språk og regnes som en av Norges største lyrikere.
Hans Børli (1918-1989) levde hele sitt liv i Eidskog kommune. Oppveksten var i små kår, men han likte bøker og utmerket seg på skolen. Han debuterte med «Tyrielden» i 1945, og ble som Jacobsen innstilt til Nordisk Råds litteraturpris, i tillegg til alle utmerkelsene han mottok opp gjennom årene. Børli var skogsarbeider av yrke, og hentet inspirasjon fra skogen, men også fra alt annet han hørte, opplevde og så. Børli fikk krigspensjon for grenselosvirksomheten under 2. verdenskrig. I tillegg til lyrikk skrev han romaner, noveller og sanger. Mest kjent er nok «Der skulle vi ha vøri, Kal», som var en gjenganger på Ønskekonserten i NRK på 50-tallet.
Vaktpersonell på Kongsvinger festning sommeren 1945. Fra venstre foran: Trygve Brandval, Einar Hynden, Odd Bratlie, Rolf Engen og Per Bratlie. Bak fra venstre: John Moe, Hans Børlie, Mentz Langbråten, Ivar Bråten og Ragnar Holt.