Blant de fire store forfatterne på 1800-tallet – Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie – var Jonas Lie først og fremst folkets og hjemmets dikter. Den spede begynnelse på dikterkarrieren fikk han på Kongsvinger, der han blant annet sosialiserte med kommandant Werenskiold. Kommandantsønnen Erik skulle med tid og stunder illustrere en av hans mest anerkjente og populære bøker: «Familien på Gilje».
Av Lars Ovlien
Jonas Lie (1833-1908) flyttet til Kongsvinger i 1859 og tok seg jobb som sakfører. Året etter giftet han seg med kusinen Thomasine Henriette, som han møtte første gang i 1851. De leide seg inn i Liegården, i det som i dag heter Jonas Lies gate, bare noen meter fra Thomasines barndomshjem Svendborg. De får fem barn mens de bor på Kongsvinger, hvorav to dør og blir begravd på kirkegården. Jonas Lie var en ettertraktet gjest i sosieteten, og da Ole Bull spilte på innvielsen av Hagerupgaarden var det fest hos Lie, med blant annet nevnte Bull, O.A. Vinje og kommandant Fredrik Werenskiold som gjester. Hvordan livet var forteller yngstesønnen til Jonas, Erik:
«Det var gyldne Tider paa Kongsvinger og Livet artede seg som en svimmel Rus. Paa de store Gaarde omkring Vingersjøen – Skinnarbøl, Overud, Skansgaarden osv. – gikk Selskapeligheden høit. Særlig i Juletiden. Da kom der Gjester saavel fra Hovedstaden som fra Sverige – det var jevnlig en hel Del svenske Adelige – og da var der Turing Dag og Nat i fire, fem Uger itræk».
Lie var venn med blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som på besøk i Kongsvinger skrev indignerte brev til sine venner i Oslo om de små barna som kastet snøball i Øvrebyen. Sammen med Bjørnson og Ibsen skrev Lie til Stortinget og ba om at også Alexander Kielland som dem måtte få diktergasje.
Avskjed med Kongsvinger
Da jernbanen i 1862 åpnet jernbanelinjen fra Kristiania til Kongsvinger, den andre i landet og den første statsbanen, skrev Lie et hyllestdikt. Fire år senere debuterte han litterært med samlingen «Digte». Allerede som ung fremstod Jonas Lie som et diktertalent. I 1868 flyttet familien til Kristiania, på grunn av store økonomiske tap etter konkursen på Odals Værk i 1865. Spekulasjonene i skogeiendommer fikk følger for dem resten av livet, for Jonas Lie satte sin ære i å gjøre opp for seg. Da de forlot byen skrev Jonas Lie avskjedsdiktet «Farvel til Glommendalen»:
«Og nu, vi skilles, – jeg staar vemodig;
thi her jeg leved min bedste Vaar;
men sterk og freidig, med blanke Bølger
du, fagre Glomma, mod Havet gaar!
Som Skogens Stok skal jeg ud i Verden
og pløie hen paa dets store Hav;
men mangestunder vil udpaa Færden
min Tanke stille speile af,
od dvæle hos dig – helst hvor du svinger
din Vei om Kirken deropi Vinger.»
Folkedikteren
I 1870 ga Jonas Lie ut sin første roman; «Den Fremsynte». Ett år senere fikk han diktergasje fra Stortinget og i 1872 kom bøkene «Fortellinger og skildringer fra Norge» og «Tremasteren Fremtiden eller Liv nordpaa». I 1880 reiste ekteparet utenlands for inspirasjon, og Lie beveget seg over i realismen. Hans mest suksessrike verk, «Familien på Gilje», kom først ut i 1883. I 1904 kom en rikt illustrert utgave, med tegninger av Erik Werenskiold. Lie og Werenskiold hadde møttes i Kongsvinger 20 år tidligere, men Werenskiold var da bare en ung gutt. Nå var han en suksessrik tegner, og Lie en av landets fremste forfattere. Mange av figurene til boken hentet Lie fra Kongsvinger festning, Øvrebyen og gårdene rundt.
Etter suksessen med «Familien på Gilje» skrev Lie en rekke bøker i den realistiske genren, blant annet «En malstrøm» i 1884, som bygger på omstendighetene rundt den store konkursen på Odals Værk i 1865.
Thomasine var en viktig pådriver for sin mann, både dikterisk og sosialt. Jonas Lie skrev at hans hustru hadde «en mærkelig Dybde og Alvor i Følelse, en utpræget selstændig Opfatning og hertil en medfødt kunstnerisk Dømnmekraft og Sands for den enkle Helhed». I 1906 flyttet Thomasine og Jonas tilbake til Norge etter mange år i Paris. og bosatte seg i Stavern. Thomasine døde her i 1907 – og Jonas året etter.