De færreste i dag kjenner den heltemodige historien til Kongsvingerlegen Daniel Schiøtz som i 1864 var på alles lepper. Dette er historie om en mann med stor personlig integritet og engasjement, og hans døde skapte stor sorg i gamle Kongsvinger.
Av Trond Hagerud
I forbindelse med byens 100 års jubileum i 1954 fikk Kongsvinger en minnestein over Daniel Schiøtz i gave fra Foreningen Norden i Skive i Danmark. Den ble i sin tid plassert på et egnet sted i byparken, men tidene forandret seg og for få år siden lå steinen bortgjemt og glemt. Etter initiativ fra Gamle Øvrebyen Vel og Foreningen Norden i Kongsvinger ble minnesteinen i 2005 flyttet til Badeparken i Øvrebyen.
Daniel Schiøtz
Daniel Schiøtz ble født i Stavanger i 1828, og kom til Kongsvinger som privatpraktiserende lege i 1855. Han og hans kone bosatte seg i naboleiligheten til Jonas og Thomasine Lie i andre etasje i den den gang nybygde gården til Sven Gjems i Jonas Lies gate 4 i Øvrebyen.
Han var en engasjert og entusiastisk mann, og ble en meget god venn av Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson. Han var også sterkt engasjert i det kommunale liv i de første årene etter at byen fikk kjøpstadsstatus i 1854. Han var viseordfører fra 1861 til han forlot byen i 1863, og var et aktivt og ivrig medlem av skytterlaget.
I Brynns bok om Kongsvinger fra 1929 beskrives Schiøtz som følger: «Doktor Schiøtz opparbeidet seg en tallrik krets av venner som hos han lærte å skatte det edleste og varmeste hjerte, sann ungdommelig entusiasme og urokkelig trofasthet. Med disse egenskaper forenet han et utmerket godt hode, dyktighet som lege og en særdeles behaglig og inntagende personlighet».
Danmark i krig
På midten av 1800 tallet blusset striden opp mellom Danmark og Tyskland om hertugdømmene Slesvig og Holsten igjen. Den første krigen ble utkjempet i 1848, men uten at grensene ble endret. På begynnelsen av 1860 tallet ble det igjen alvor og frontene begynte å tilspisse seg.
I unionslandene Norge og Sverige var det helt opp på konglig nivå et stort engasjement for å støtte Danmark i kampen for å beholde hertugdømmene, uten at dette ble en realitet. I studentmiljøene og i akademiske kretser oppstod en bevegelse som ble kalt Skandinavismen. Denne bygde på tanken om at de skandinaviske landene med sin felles historie, kultur og språk også burde utgjøre en naturlig nasjonal enhet. Daniel Schiøtz ble en glødende skandinavist, og snakket varmt og ofte om å støtte broderfolket i Danmark – både i lystige lag og i større møter.
I februar 1864 gikk en stor og overlegen Prøyssisk og Østerisk hær til angrep på Danmark som mobiliserte hæren ved befestningene ved Dannevirke i Slesvig. På dansk side kjempet 39.000 soldater mot en overtallig angrepshær på 61.400 mann. Danskene forsvarte seg godt mot overmakten men måtte etter kort tid oppgi befestnigen og trekke seg tilbake mot øya Als.
Daniel Schiøtz var i denne vanskelige tiden en mann som stod for sine ord. Han meldte seg til frivillig innsats som en av meget få nordmenn, og reiste til Danmark i februar 1864 for å tjenestegjøre som kompanikirurg ved det militære hovedlasarettet på Als.
Danmark tapte krigen, og det strømmet inn døende og sårede soldater til lasarettet. Den underbemannede medisinske staben stod i en umennesklig og svært krevende situasjon. Feltlege Daniel Schiøtz satte i denne krevende situasjonen sin egen helse i fare i sine forsøk for å redde de danske soldatene. Den 8. mars 1864 døde Daniel Schiøtz ved feltsykehuset av utmattelse og sykdom. Hans unge kone som fortsatt bodde på Kongsvinger reiste så raskt hun kunne til Danmark, men hennes mann var allerede død da hun kom frem. Daniel Schiøtz ble bare 36 år gammel. Han ble begravet på Augustenborg kirkegård på Als, og på hans gravstein har den danske dikteren Christian Ritter skrevet:
Hva i glædens stund han lovet,
det i farens stund han vovet.
Fløi fra fjeld, fra hjem fra viv,
ofret brødrene sitt liv.
Denne teksten er også gjengitt på minnesteinen i Øvrebyen.
Sorg i Kongsvinger
Budskapet om hans død vakte stor forskrekkelse og sorg i Kongsvinger, og det sies at hans bilde fantes i alle hjem. Daniel Schiøtz var også en mann etter Bjørnstjerne Bjørnsons hjerte. I Norsk illustrert ukeblad 27. mars 1864 står det under Schiøtz sitt portrett et langt hyllingsdikt som blant annet inneholder følgende vers:
Første dåd av ungdom ildnet,
første klare sterke tro,
første mann som svor ved gildet
første over dødens bro.
Første sjel som turde haape,
frelse av sin hjelp mot vold.
Første varme fulle draape,
av vårt blod på Danmarks skjold!
Jonas Lie hyllet sin gode venn med følgende dikt:
Med seerild i talen,
Du løftet festens lag,
og speilet i pokalen
oss Nordens store sag.
Det var så rike timer ,
så mang en hjertens stund.
Nu høitidsklokker kimer,
til deg i dødens stund.