Av Anita Krok

Publisert: i Glåmdalen 23. november 2012.

Hun mistet faren sin i kirkebrannen i Grue i 1822, men Frederikke Dorothea Høegh klarte seg godt. Den ekte fru Balchen var kongelig vertinne.

HANDELSMADAM: Frederikke Dorothea Høegh var bare ti år da faren, fogden Dines Guldberg Høegh, brant inne i Grue kirke. Rikke, som hun ble kalt, svingte seg opp som handelsmadam og kongelig vertinne i Kongsvinger. Hun var først gift med Peter Hindrum, deretter Peter Frederik Suhm Balchen og ble mer mektig, omsvermet og populær enn presteslekta hennes sikkert hadde håpet. Serveringsstedet «Fru Balchens» bærer i dag hennes navn. FOTOMONTASJE AV B. C. KOEKKOEK/INGUNN ANDRESEN/ANITA KROK

«O store Gud, skal jeg ende mitt liv her!» Fogd Dines Guldberg Høegh ropte ut i ildhavet.

Flammene omsluttet kirken med et brøl i det helvetes infernoet 26. mai, første pinsedag 1822. Etter en time var Grue kirke fullstendig nedbrent.

Barneflokken

Høegh ble som den eneste identifisert av de 116 omkomne, fordi han bar uniform. Knappene og sabelen lå i havet av forkullede mennesker, håndtaket var smeltet og klingen brukket.

Hjemme på fogdegården Møystad i Grue satt den sjokkskadde unge enken Louise. Hun var bare 36 og på 11 år hadde hun født sin mann seks barn. Louise, Frederikke, Ove, Hervora, Elise og Paul. Den yngste var bare snaue fem måneder. Fogden hadde fra før flere barn med sin første kone Susanne Lovise som hadde dødd på Møystad nesten 14 år tidligere, 32 år gammel.

Jenta i midten ble farløs som ti-åring

Frederikke var den andre datteren i fogdens andre ekteskap. En i midten, ei lita jente omgitt av stesøsken, småsøsken, tanter, onkler, søskenbarn og tjenerskap.

Tapet av faren var lammende og grusomt. Moren satt uten hovedforsørger, hun giftet seg opp igjen med en prest, en 17 år yngre fjern slektning. Hva barna tenkte og følte etter først å ha mistet faren sin og at det deretter spaserte inn en ung, ny mann som skulle bestemme over dem, en som attpå var yngre enn de eldste stesøsknene?

De ble uansett ikke spurt.

En landhandler

Frederikke ville ikke ha noen prest. Hun var mer moderne i sitt valg, Peter Fredrik Hindrum, landhandler i Kongsvinger Leir, dagens Øvrebyen. Et voksende handelssted med rike skogeiere rundt hver busk.

Frederikke var bare 20 år da hun sto brud i Vinger kirke, brudgommen åtte år eldre. Forloverne var prokurator Jebe og lensmann Grønvold.

Fredrikkes gamle pappa hadde nok gledet seg stort om han hadde levd, Jebe hadde vært gift med fogdens eldste datter Helene Nicoline. Det nygifte ekteparet Hindrum flyttet geskjeften til Christiania hvor datteren Lovise Augusta ble født på Rikshospitalets kvinneklinikk i 1835, de returnerte med sine oppsparte midler til Kongsvinger. I 1839 kom søsteren Hildur Alvhilde til verden.

Hun ble hjemmedøpt av jordmoren i Leiren, madam Eriksen. Ekteparet våget spranget med å investere i eiendom i krysset mellom Storgata og Løkkegata. Byens største trebygning ble kalt Albrechtssongården etter den rike svenske landhandler og trelasthandleren som bygget den i 1801.

Ung enke

Hver gledesstund du fikk på jord, betales må med sorg. Sommeren 1840 feide en epidemi over Leiren, mange ble syke, også Peter. Han kan ha slumset med håndhygienen i den travle butikken, eller drukket vann fra en dårlig brønn.

26. september døde landhandler Hindrum, bare 36 1/2 år gammel i nervefeber, forgiftet av salmonellabakterier. Nå opplevde Frederikke nøyaktig det samme som moren hadde gjort 18 år tidligere.

Alene med ansvaret for en stor geskjeft og to småjenter. Skulle hun skyve sine to farløse små foran seg, kaste seg gråtende i en manns armer og la seg bli forsørget livet ut? Eller selge alt, tre inn i enkestanden og flytte til en av de gifte søstrene?

Hun fortsatte som landhandler alene i uskiftet bo. En ung mann fra Kristiansand hadde allerede arbeidet i butikken mens Hindrum levde. Han het Peter Fredrik Suhm Balchen og kom av en større handelsslekt. Var det kjærlighet? Handelsbetjenten og enken ble i hvert fall enige at de burde gifte seg.

15. august 1845 sto Fredrikke igjen brud, unge Balchen var 27 1/2 år og presten føyde til i kirkeboka at den 33 år gamle bruden var enke og datter av fogd Dines Guldberg Høegh.

Forlovere var prokurator Lie og handelsmann Rynning. Det var Lie som hadde det juridiske arbeidet med å skifte boet etter hennes avdøde mann.

Sosial happening

Nå startet gullalderen for handelshuset Balchen. De levde godt på den økonomiske oppgangen i Leiren og blant sine kunder skogeierne. Brennevinsbevillingen Frederikke hadde etter sin første mann kastet godt i fra seg. Lille Kongsvinger lå strategisk til mellom de rike skogområdene langs Glomma, Sverige i øst og hovedstaden ikke langt unna.

De kongelige overnattet på Kongsvinger på sine reiser mellom Stockholm og Christiania. På kveldstid ankom de kongelige sundstedet Tråstad og ble fraktet over elva. Ferden fortsatte opp i vogn til den lille landsbyen under festningen. Returen til Stockholm gikk motsatt vei.

Et kongebesøk var et sosialt klimaks for alle i Leiren. Selveste kongen på besøk – og han bodde rett i nabolaget. Kong Oscar tok inn hos Rynning, mens dronning Josefina tok inn hos Balchen.

Kongelige besøk

Hedemarkens Amtstidende meldte 8. september 1847 i et beskjedent enspalters oppslag klemt inn mellom artikler og meningsytringer: «Den kongelige familie ankom den andre september om ettermiddagen. En tallrik folkemengde hadde trosset det dårlige været og stilte opp ved kongens mottagelse med levende hurrarop.

Kongen og prinsene fulgte dronningen og prinsessene til deres logi hos herr landhandler Balchen. Veien gikk gjennom hagen foran huset, som på grunn av sølen var bestrødd med blomster.

Deretter gikk kongen og kronprinsene over til landhandler Rynning hvor de skulle overnatte. Her ble de mottatt av amtmannen og flere av omegnens embetsmenn. Ved 20.30 tiden be det inntatt supé hos dronningen. På kvelden ble husene i leiret og festningen belyst av påtente bekkranser. I landhandler Balchens have var det tent lamper og bekkranser.

Hele stedet var vakkert arrangert og var den mørke høstaftenen et vakkert skue. Klokken 08.00 om morgenen reiset den kongelige familie videre mot Stockholm, og ble ledsaget til grensen av amtmannen og flere embetsmenn.

Luksusvarer

Frederikke og Fredrik Balchen fulgte opp sine kongelige gjesters luksuriøse vaner. Kongefamilien var kanskje kunder. Balchens solgte kakkelovner, «svenskeovner», en kostbar investering forbeholdt de rike.

Disse holdt lenge på varmen og var ren overlevelse for franskfødte kong Karl Johan i Stockholm. I soverommet hans i Rosersberg slott ble det satt opp to ovner, en på hver side av senga. Kongen hatet kulde og holdt deler av året alle møter på sovekammeret, hvor det ble sprengfyrt.

Familien Balchen forhandlet luksusvarer, kostbart arakbrennevin, rom, genever, armagnac, madeira, gammel konjakk, akevitt fra Trondheim, hvit og rød portvin, madeira og ulike slag rødvin, men også marmormorter til urter og mer prosaisk rødfarge på spann. De enorme motekjolene krevde like enorme mengder stoff. Balchen fulgte opp med pyntesnorer, knapper, silkeblomster, silketyll, rimelige bobinet-kniblinger, bomull- og silkekniplinger og kostbare trådkniplinger.

Håndknyttede knipliner var så dyrt at du måtte ha en rik man til å betale kjoleregningene. Noe ble annonsert som «dronningbånd», oppkalt etter overnattingsgjesten dronning Josefina. Hedemarkens Amtstidende, som var ytterst beskjeden i sin nyhetsdekning, meldte at «dronningen divertertede sig i Balchens have, som var opplyst med begkranse og lamper».

Tre barn

Kostbare varer ga kostbare vaner. Balchen likte å opptre som mesen, mange kunstnere moret seg hos ekteparet etter endt forestilling i kjøpstadens første år.

Kongsvinger sydet av liv.

Den verdensberømte fiolinisten Ole Bull holdt konsert i den store salen i Hagerupgården. Da jernbanen ble åpnet i 1862, spiste kong Karl XV lunsj samme sted. Det ble da sagt at gården hadde den gildeste salen i hele landet utenfor hovedstaden.

Dessverre brant den tre år etterpå. Innimellom kongebesøk, forretningsdrift og dyrking av et utstrakt sosialt liv, fikk ekteparet tre barn på tre år. Rikke, som hun kalte seg, fødte Pauline Cathrine i 1846, sønnen Peter kom året etter. Morens første mann ble beæret i navnevalget, guttens fulle navn var Peter Frederik Hindrum Balchen. Datteren Dorothea kom i 1848.

Tre år senere fødte hun ei lita jente som ble nøddøpt av jordmor. Hun fikk navnet Frederikke etter moren, men overlevde ikke det første døgnet.

Senere skulle kronprins Karl gjenta tradisjonen med å overnatte hos Rynning, mens kronprinsesse Louise og den lille prinsessen overnattet hos Balchen. Folk stimlet sammen på gatene for å få et glimt av de kongelige.

De siste år

Den yngre generasjon Balchen, det vil si datteren Pauline og svigersønnen Lauritz Augus, gjorde det godt i forretningslivet i Christiania. Lauritz hadde tatt sin kone og svigerforeldres etternavn, Balchen. Etter hvert kunne han kalle seg generalkonsul og rentenist.

Gammelfolket flyttet etter inn til hovedstaden. 19. januar 1884 døde Frederikke Dorothea Høegh Hindrum Balchen, 71 år gammel. Den rike skogeieren Ole Baanrud kjøpte Balchengården for 15.000 kroner i 1887 av enkemannen.

Han flyttet til Stockholm hvor han døde i 1889. Det ble sagt at Balchen var én av de ytterst få som kunne oppsøke kongen, Oscar II, uten å melde fra på forhånd. Alle besøkene i Kongsvinger hadde knyttet tette vennskapsbånd mellom de to.

Et trakteringssted ligger fortsatt i Baanrudgården, eller skal vi nå heller kalle den Balchengården – der fogdedatteren Frederikke var handelsmadam og vertinne for sine kongelige besøkende. Stedet bærer navnet hennes – «Fru Balchens».

FAKTA: Kvinnerett

• I 1839 fikk enker og ugifte kvinner over 40 år håndverkrett.
• I 1842 fikk de handelsrett etter fylte 25 år, noe som kom godt med da Frederikke Hindrum ble sittende alene som enke og landhandler i Leiren.
• I 1845 var ugifte kvinner over 25 år myndige under verge.
• I 1854 ble lik arv for kvinner og menn vedtatt, bøndene var forslagsstillere og pådrivere, mens regjeringen og embetsmennene i Stortinget hadde motarbeidet forslaget.
• Kongsvinger leir var i perioden 1814 til midten av 1800-tallet i en ussel forfatning, de militære flyttet helt ut i perioden 1814 til 1823, husene forfalt og de fleste mistet hele inntektsgrunnlaget.
• I 1847 ble det kornkrise på kontinentet, børskrise i London og Februarrevolusjonen ga økonomisk krise, staten Norge var bankerott og fikk knapt kreditt ute i Europa.
• Forholdene for den alminnelige befolkningen var tøft, noe Eilert Sundt beskrev i sine vandringer i Solør, Odalen og på Romerike. Takket være koppevaksinen minsket spedbarnsdødeligheten utover 1800-tallet, det og innføring av potet i kosten førte til befolkningsøkning, folk flest hadde levd på grøt, vassvelling og sild.

Forhindret storbrann Familien Hagerud er kjøperne

KONGEBESØK: I 1855 var det igjen kongebesøk i Kongsvinger og ekteparet Balchen stilte som vertskap. To år senere ble kong Oscar og dronning Josefina fotografert med hele familien rundt seg, fra venstre prins August (1831-73), hertuginne Sofie av Nassau (1836-1913), hertug Oscar (1829-1907), kronprins Karl (1826-72), kronprinsesse Louise (1828-1871), sittende foran fra venstre prinsesse Eugenie (1830-89), kong Oscar I (1799-1859), prinsesse Louise (1851-1926) og dronning Josefina (1807-76). FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

SABEL: Sabelen var en del av fogdens uniform. Etter kirkebrannen ble Høegh identifisert på denne og uniformsknappene. FOTO: ANITA KROK

DRONNINGEN: Dronning Josefina, oppkalt etter sin legendariske farmor, keiserinne Joséphine av Frankrike. Skjønnheten falmet i takt med de tette barnefødslene og kong Oscars mange kjærlighetsaffærer. Daguerrotypy av J. W. Bergström, tatt mellom 1844-54.

PAPPA: Fogd Dines Guldberg Høegh ble bare 50 år, han kom selv fra en prestefamilie. Familier av leger, militære, geistlige og jurister var enten i slekt eller inngiftet i hverandres familier.

BRUD: Ekteparet Balchen solgte klesstoffer til royale priser. Frederikke sto brud to ganger, men den aller første hvite bruden var dronning Victoria av England i 1840. Emily Blunt i «The young Victoria».FOTO: FILMWEB

SISTE SKRIK: Moteløver i festningsbyen, ekteparet Balchen solgte pyntesnorer, knapper, snorer, silkeblomster, silketyll, rimelige bobinet-kniplinger, bomulll- og silkekniplinger og kostbare håndknyttede trådkniplinger. Noe av kjolepynten gikk under navnet «dronningbånd», trolig oppkalt etter de kongelige overnattingsgjestene. ILLUSTRASJON FRA GRAHAM`S MAGAZINE, PHILADEPHIA, 1849

KONGELIG NYTT: Hedemarkens Amtstidende var fylkets første avis, men de sløste ikke med trykksverten i sine referat av de kongelige besøkene. Her kommenteres kort at landhandlerne Rynning og Balchen skal ta i mot gjestene fra Christiania.

TIL SALGS: Den kloke konen Goro Andersdatter annonserer i Hedemarkens Amtstidende at hun årelater og setter gode igler på folk. Balchen selger de mer lystige ting i livet, edelt brennevin, kniplinger, bånd, klippfisk, ansjos, kjøpmannssild, uer og saltet torsk.