Minette – et minne fra Napoleonskrigene En ung mann vervet seg på 1790-tallet som soldat. Napoleon skulle redde Frankrike, han skulle vise Europa! Den unge mannen avanserte til sersjant og ble flere ganger hardt såret. Til slutt så alvorlig at han ga opp militærkarrieren. Jean Pierre Vibert er mannen som dyrket fram Minette, den karakterfulle rosen som nå står ved porten inn til Kvinnemuseet.
Av Anita Krok
Rosen stammer fra et rotskudd nabo Jorunn Støve reddet fra den forsømte hagen i den gamle prestegården og trevarefabrikken – den som vi i dag kjenner som Kvinnemuseet. Minette vekker forsatt oppsikt – uvanlig stor og velduftende som den er. Den blomstrer én gang ved midtsommerstid – og da gjør den det til gangs.
Vibert foredlet over 600 roser, Minette kom til i 1819. Den gjenfinnes i gamle hager over hele Norden. Den unge Vibert møtte sin læremester i Andre Dupont, sjefsarkitekt for keiserinne Joséphines rosehage i Malmaison, og roseforedleren Jaques Louis Descement. Roser var mote og unge rosedyrkere som Vibert ble oppmuntret av rosesamleren Joséphine.
Da Descement måtte rømme Frankrike etter Napoleons fall, solgte han alt av notater til Vibert. Vibert reddet titusenvis Descements frøplanter og flere hundre rosekultivarer i grevens tid. Huset og hageanlegget sto like etterpå i brann. Napoleon hadde spilt høyt og tapt, de allierte kontrollerte Paris våren 1814.
I Malmaison vokste roser skapt av både Dupont og Descement. Her spaserte Joséphine med Napoleons overmann, den russiske tsaren. Hun hadde som vanlig fått kammerpiken til å gre de barnslige krøllene, lagt sølvsminke på øyenlokkene og kledd seg opp i en flortynn kjole. Kanskje hun ville forsikre seg om at noen fortsatt ville betale for nye klær- og roseanskaffelser. Josephine frøs på seg lungebetennelse den mai-kvelden og døde få dager senere.
Uten Joséphine ville ikke rosene dominert hagemoten for 200 år siden. I dag har Minette og de andre gamle rosene fått sin fortjente renessanse. De er sunne og robuste og sjelden utsatt for sykdom. Vi er Joséphines rosedyrkere en stor takk skyldig. – Jeg har i mitt liv kun elsket Napoleon og rosene! Jeg hater engelskmennene, som vant over min helt – og jeg hater de hvite markene som ødela rosene mine, sa Vibert på sine eldre dager.
Minette betyr «lille elskling» på fransk. Den er en albarose og setter mange rotskudd, noe som forklarer at den har gått i arv fra hage til hage. De silkepapirtynne kronbladene klistrer seg sammen når det blir regn. Men den setter få krav til jordsmonnet. Nøysom med få krav til omgivelsene. I de lyse julinettene kan vi lene oss inn i blomsterprakten og reflektere over den lange reisen den har gjort, fra skyggen av napoleonskrigene og helt opp til oss i det kalde nord.